Fremtidens Forstad
Semesteroppgave / Byplanlegging / Høsten 2016 / Gruppe på 3
_
Hvilke potensialer for utvikling finner vi i forstaden, og hvordan vil forstaden utvikle seg i årene som kommer? Hvilke fortettingsstrategier kan appliseres, og hvilke bygningstyper skal vi legge til grunn for utvikling? Hva er forstadens byform og boform i framtida?
Med utgangspunkt i området Rommen i bydel Stovner i Groruddalen, skal semesteroppgaven fokusere på utviklingen av et planforslag for området Rommen som besvarer noen av disse spørsmålene.
_
På befaringen så vi lite eller ingen kommunikasjon innad på Rommen eller mellom de ulike nabolagene. Vi valgte derfor å ta med oss et Manhattan-basert veinett, eller grid fra vårt referanseprosjekt Porte de la Chappelle av arkitektene Lacaton & Vassal for å øke tilgjengeligheten og dermed kommunikasjonen mellom bydelene.
Arkitektene i Lacaton & Vassal har en klar filosofi om ikke å rive eksisterende struktur eller bygninger, men å reaktivere. De tar bebyggelse som allerede eksisterer, og istedetfor å rive de og bygge nytt, bruker de budsjettet på å forsterke stedets egenart, og å maksimere areal, lys og luft. Dette er tanker og ideer vi har tatt videre.
Filosofien om å bevare og reaktivere eksisterende bebyggelse, sammen med gridene ble førende for prosjektet.
Vi la to grid på nedre Rommen. Det ene mot nord orienterter seg etter dalføret og det andre i sør ligger 90 grader på Østre Aker vei. Gridet morfer og avgrenser seg på ulike måter avhengig av hva det møter - enten det er natur, eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Der gridene møtes fletter de seg sammen. På bakgrunn av irregulariteten som oppstår skapes et sentrum for den nye bydelen.
Den ene tidligere hovedveien har blitt beholdt, og har fått lov til å bryte gjennom gridet på samme måte som Broadway på Manhattan. Det samme har i utgangspunktet Ringnesveien, men vi har valgt å transformere denne strekningen om til en grønn park-promenade, som knytter sammen de to store grønne lungene i vest og øst. Der hvor gridet møter eksisterende infrastruktur i form av bilvei, føyer det seg og legger seg inntil.
I møtet med de strukturene vi valgte å ta vare på, tilpasser, viker og trekker gridet seg tilbake. Siden det bare er boliger som plasseres ut i gridet, blir stedene som oppstår der gridet brytes av eksisterende bygg viktige. Det blir pusterommene, pausene i det ellers så repetitive gridet.
Vi har jobbet med tre ulike boligtypoligier som er jevnt fordelt utover planområdet. De består av tre forskjellige måter forholde seg til gridet på, tre forskjellige måter å forholde seg til uterom på, og tre forskjellige metoder å forholde seg til naboene på.
Et godt naboskap handler ikke kun om å komme godt overens med naboen, men også følelsen av trygghet. At man passer på hverandre og føler en kobling på tvers av bygningsveggen. Absolutt alle boligenhetene har tilgang til minst ett eget privat uterom i form av balkong eller forhage - i tillegg til større halvprivat eller felles uterom.
Med bakkekontakt og en privat liten uteplass får man mulighet til å følge med på gatelivet. Det skaper en komfortabel buffer mellom det kjente og det ukjente der uformelle samtaler kan ta sted og innbyggerne kan knytte det naboskapelige båndet.
